Vitenskapskomiteen for mattrygghet har hatt ei risikovurdering av magnesium i kosttilskudd. Risikovurderinga vart publisert 05.04.2016. Dei skriv: "Magnesium er et mineral som er nødvendig for kroppens stoffskifte, for overføring av nerveimpulser og for at musklene skal fungere normalt. Magnesium dannes ikke i kroppen, og må tilføres gjennom mat og drikke. Magnesium finnes i de fleste matvarer. Brød og kornprodukter, frukt, bær, melk og melkeprodukter, grønnsaker og poteter er gode kilder til magnesium.
Ifølge inntaksberegninger basert på landsomfattende kostholdsundersøkelser i Norge, får en firedel av den voksne befolkningen i seg mindre magnesium enn anbefalt. Det gjelder også andelen av 9-åringer. Blant 13-åringene har så mange som sju av ti et magnesiuminntak under anbefalt nivå.
Inntaket for de ulike aldersgruppene er beregnet på grunnlag av ulike kostholdsundersøkelsesmetoder. En sammenligning av inntaksberegninger på tvers av aldersgruppene kan være misvisende og har en høy grad av usikkerhet."
Høyr Doktor Berg snakke om dei 10 viktigaste symptoma ved magnesium mangel.
Doktor Carolyn Dean snakkar her om magnesium mangel, symptoma og kva vi skal gjere.
I boka New Perspectives in Magnesium Research som kom ut i 2007, vert det sagt at historia til magnesium i medisin går tilbake til det 17. århundre, og at forsking viser at magnesium har betydning for mange livsviktige funksjoner i kroppen. Det kjem fram at magnesium inngår som ko-faktor i over 300 enzymer som deltek i kroppen sin energiomsetning, danninga av fett, proteiner og i nukleinsyre-stoffskiftet. Magnesium er ein viktig regulator av mange fysiologiske funksjonar som overføring av nerveimpulsar til musklar, hjarta si impulsleidning, immunsystemet og dei hormonelle funksjonane.
Magnesium er altså nødvendig for kroppen sitt stoffskifte, og for at musklar og hjarta skal fungera normalt.
I tidsskriftet The American College of Sports Medicine vart det i 2015 publisert ein studie av Stella Lucia Volpe: «Magnesium and the Athlete” Her kom det fram at magnesium er eit viktig mineral i energi-metabolismen og derfor viktig for idrettsutøvarar. I undersøkinga kom det fram at dei fleste utøvarane uavhengig av alder, ikkje fekk nok magnesium i kosten, slik at det kan synast som om tilføring av magnesium kan forbetra prestasjonen.
I en oversiktartikkel publisert i Magnesium Research i 2006, “Update on the relationship between magnesium and Exercise” av F.H. Nielsen og H.C. Lukaski, vart det sett på samanhengen mellom mengde magnesium i kroppen og trening. Det kjem fram at trening fører til endring av magnesium i kroppen og at marginal magnesiummangel svekker prestasjonen og forsterkar dei negative konsekvensane av hardtrening. Hardtrening kan auka urin- og sveittetapet med 10-20 %. Eit magnesiuminntak på mindre enn 260 mg/dag for mannlege og 220 mg/dag for kvinnelege utøvarar kan føre til ein magnesiummangel. Kartleggingar indikerer også at ein signifikant mengde personar har eit kosthold som kan føra til magnesiummangel. Tilføring av magnesium til dei som har for lite vil føre til betre prestasjon, mens dei som har adekvat magnesium status ikkje vil få same prestasjonsauka ved inntak av magnesium.
I tidsskriftet Pain & Relief i 2012 vart det publisert ein rapport om ein 10 år gammal gut med kronisk smerte etter eit kompresjonsbrudd i ryggen. «Rapid Resolution of Chronic Back Pain with Magnesium Glycinate in a Pediatric Patient” av Lamontagne, Sewell, Vaillancourt og Kuhzarani. Guten fekk magnesium og han fekk ein hurtig og vedvarande reduksjon i smertene, og auka bevegelse og betre livskvalitet.
Tidsskriftet Canada Family Physician publiserte i 1996 ein artikkel som skildra to historiar om muskelkramper og magnesiummangel: Muscle cramps and magnesium deficiency: case reports, av D. L. Bilbey and V. M. Prabhakaran.
Dei skriv at magnesiummangel er meir vanleg enn det som er vanleg antatt. Denne artikkelen diskuterer magnesiummangel i to pasienter, og resultatet av behandling. Magnesiummangel burde alltid verta inkludert i differensialdiagnosa til ein pasient ved vedvarande og alvorlig muskelsmerte.
I tidsskriftet Medical Science Monit vart det i 2002 publisert ein artikkel: Randomised, cross-over, placebo controlled trial of magnesium citrate in thetreatment of chronic persistent leg cramps, av Sheila Sills, Christine Roffe, Peter Crome, Peter Jones.
Bakgrunnen for artikkelen er at nattlege leggkramper er vanlig og plagsomme. Magnesiumsalt har vist seg å redusera plagsomme leggkrampar i svangerskapet. Denne studien undersøkjer om magnesiumsalt er effektiv for personer som ikke er gravide.
Resultatet viser at magnesium kan vere effektiv i behandlinga av nattlege leggkramper.
I slutten av 2015 vart det publisert ein systematisk oversikt av Nizal Sarrafzadegan M.D. a, Hossein Khosravi-Boroujeni Ph.D. (c) a,b, Masoud Lotfizadeh Ph.D. c, Ali Pourmogaddas M.D. d, Amin Salehi-Abargouei Ph.D. e, f, i tidsskriftet Nutrition: Magnesium status and the metabolic syndrome: A systematic review and meta-analysis
Dei fant at høgare inntak av magnesium har ein invers assosiasjon med lavare risiko for MetS (faktorar som aukar risikoen for diabetes og kardiovaskulære sjukdommer). Men, den inverse assosiasjonen for serum magnesiumnivå var svært heterogen og sensitiv.